Lesetekst 1: Jes 7,10–14
Og Herren ble ved å tale til Akas og sa:11 Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe!12 Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren.13 Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud?14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El.
Lesetekst 2: Gal 4,4–7
Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.
Evangelietekst: Luk 1,26–38
Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,27 til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.37 For ingenting er umulig for Gud.38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.
26 Ἐν δὲ τῷ μηνὶ τῷ ἕκτῳ ἀπεστάλη ὁ ἄγγελος Γαβριὴλ ὑπὸN τοῦ θεοῦ εἰς πόλιν τῆς Γαλιλαίας, ᾗ ὄνομα Ναζαρέτ,N 27 πρὸς παρθένον μεμνηστευμένηνN ἀνδρί, ᾧ ὄνομα Ἰωσήφ, ἐξ οἴκου Δαυίδ· καὶ τὸ ὄνομα τῆς παρθένου Μαριάμ. 28 Καὶ εἰσελθὼν ὁN ἄγγελος πρὸς αὐτὴν εἶπεν, Χαῖρε, κεχαριτωμένη· ὁ κύριος μετὰ σοῦ, εὐλογημένηN σὺ ἐν γυναιξίν. 29 Ἡ δὲ ἰδοῦσαN διεταράχθηN ἐπὶ τῷ λόγῳ αὐτοῦ, καὶ διελογίζετο ποταπὸς εἴη ὁ ἀσπασμὸς οὗτος. 30 Καὶ εἶπεν ὁ ἄγγελος αὐτῇ, Μὴ φοβοῦ, Μαριάμ· εὗρες γὰρ χάριν παρὰ τῷ θεῷ. 31 Καὶ ἰδού, συλλήψῃN ἐν γαστρί, καὶ τέξῃ υἱόν, καὶ καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ Ἰησοῦν. 32 Οὗτος ἔσται μέγας, καὶ υἱὸς ὑψίστου κληθήσεται· καὶ δώσει αὐτῷ κύριος ὁ θεὸς τὸν θρόνον Δαυὶδ τοῦ πατρὸς αὐτοῦ, 33 καὶ βασιλεύσει ἐπὶ τὸν οἶκον Ἰακὼβ εἰς τοὺς αἰῶνας, καὶ τῆς βασιλείας αὐτοῦ οὐκ ἔσται τέλος. 34 Εἶπεν δὲ Μαριὰμ πρὸς τὸν ἄγγελον, Πῶς ἔσται τοῦτο, ἐπεὶ ἄνδρα οὐ γινώσκω; 35 Καὶ ἀποκριθεὶς ὁ ἄγγελος εἶπεν αὐτῇ, Πνεῦμα ἅγιον ἐπελεύσεται ἐπὶ σέ, καὶ δύναμις ὑψίστου ἐπισκιάσει σοι· διὸ καὶ τὸ γεννώμενον ἅγιον κληθήσεται υἱὸς θεοῦ. 36 Καὶ ἰδού, Ἐλισάβετ ἡ συγγενήςN σου, καὶ αὐτὴ συνείληφυῖαN υἱὸν ἐν γήρει αὐτῆς· καὶ οὗτος μὴν ἕκτος ἐστὶν αὐτῇ τῇ καλουμένῃ στείρᾳ. 37 Ὅτι οὐκ ἀδυνατήσει παρὰ τῷN θεῷ πᾶν ῥῆμα. 38 Εἶπεν δὲ Μαριάμ, Ἰδού, ἡ δούλη κυρίου· γένοιτό μοι κατὰ τὸ ῥῆμά σου. Καὶ ἀπῆλθεν ἀπʼ αὐτῆς ὁ ἄγγελος.
NVariant with NA/UBS: ὑπὸ ♦ ἀπὸ
NVariant with NA/UBS: Ναζαρέτ ♦ Ναζαρὲθ
NVariant with NA/UBS: μεμνηστευμένην ♦ ἐμνηστευμένην
NVariant with NA/UBS: ὁ ἄγγελος ♦ –
NVariant with NA/UBS: εὐλογημένη σὺ ἐν γυναιξίν ♦ –
NVariant with NA/UBS: ἰδοῦσα ♦ –
NVariant with NA/UBS: διεταράχθη ἐπὶ τῷ λόγῳ αὐτοῦ ♦ ἐπὶ τῷ λόγῳ διεταράχθη
NVariant with NA/UBS: συλλήψῃ ♦ συλλήμψῃ
NVariant with NA/UBS: συγγενής ♦ συγγενίς
NVariant with NA/UBS: συνείληφυῖα ♦ συνείληφεν
NVariant with NA/UBS: τῷ θεῷ ♦ τοῦ θεοῦ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Budskapet til Maria (1,26–38)
Seks måneder var gått. I denne tiden har Elisabet holdt seg borte fra folk, lykkelig over å vente et barn. Å være barnløs var både en ulykke og en skam i Israel. Det ble sett på som en straff fra Gud. I den sjette måned blir engelen Gabriel sendt til Nasaret, til ”en jomfru som var trolovet”. Det understrekes at hun fremdeles var jomfru. Gjennom trolovelsen var hun allerede juridisk sett bundet til sin mann. Gav hun seg til en annen, var det ekteskapsbrudd. Ble det født et barn, var det legitimt. Men det vanlige var at de trolovede levde atskilt. Bruden var jo som regel meget ung. Man kunne bli trolovet i tolvårsalderen. Som regel varte trolovelsestiden i noen år. Bryllupet ble feiret da brudgommen tok sin brud til seg. Hun flyttet til ham fra sitt barndomshjem.
Både Lukas og Matteus forteller om Jesu overnaturlige fødsel. De hadde tydelig sine opplysninger fra ulike kilder, men saklig sett stemmer de godt overens. Begge sier at Jesus ble født av en jomfru. Begge sier at hans liv ble til ved Den Hellige Ånd. Men mens Matteus skildrer hvordan Josef ble stilt overfor dette faktum og hvordan han reagerte, blir alt hos Lukas sett med Marias øyne. Der er hun sentrum i hele forhistorien. Det er ingen enklere forklaring enn at Lukas har fått disse fortellingene fra Maria selv, direkte eller fra dem som sto henne nær. Tonen og språket i dem var naturlig i fromme kretser. Man talte om Gud slik det ble talt i Skriften. Det man selv så og opplevde uttrykte man med ord og bilder fra den hellige historien. Det var en selvsagt ting at Gud kunne gripe inn og sende bud til sine tjenere på jorden. Hvis vi moderne mennesker hører om en engel, våkner straks vår skepsis eller kanskje vår nysgjerrighet. Vi vil ha mer nøyaktige opplysninger, blant annet om det som faktisk viste seg. Det viktige for en from jøde var det som Gud ville ha sagt, ikke hvem som kom med budskapet. Det som fortelles hos Lukas er ikke formet slik som vi ville ha utformet en nøyaktig redegjørelse, beregnet på psykologer og historikere. Hans kilder ville ikke bevise at dette hadde hendt. De ville tale om det som hadde hendt, overbevist om at det var noe uendelig viktig. Det avgjørende for dem var ikke det ytre hendelsesforløpet, men Guds mening med det som skjedde.
Spør vi om engler virkelig finnes, kan vi først konstantere at det ikke går an å verifisere deres eksistens med vitenskaplige metoder. Normalt kan vi heller ikke oppleve dem, slik som vi kan oppleve felleskap med Gud og av egen erfaring bli sikre på hans eksistens. Englene hører til det som i kristen språkbruk kalles åpenbaringen, altså til de ting som Gud har latt oss vite. Hadde han ikke gjort det, ville de ligge helt utenfor vår kunnskap. Ifølge den bibelske åpenbaring finnes det en himmelsk verden, skapt før vårt univers. Gud er ikke alene. Han har omgitt seg med levende vesener som ikke tilhører vår skapelse. Han kan bruke dem i sin tjeneste. Slik de skildres i Det nye testamente,trer de alltid selv tilbake for oppdraget. De vanlige bildene av engler med vinger er kunstnerisk fantasi uten støtte i Bibelen. Den viktigste grunnen til troen på deres eksistens er nok for de fleste at denne tro finnes hos Jesus. Han taler om dem i mange sammenhenger – og alltid som en selvsagt virkelighet.
Kritikerne har avfeid jomfrufødselen som et forsøk på – i etterkant – å forklare det merkelige i Jesu merkelige personlighet. Denne forklaringen var nærliggende for grekerne. Det medgis allment at en slik forklaring må ha vært anstøtelig for jødene. Men som vi allerede har sagt, er disse fortellingene umiskjennelig jødiske og palestinske, og Lukas har hørt dem på en tid da det fremdeles fantes vitner som sto Josef og Maria meget nær.
Hvis vi regner vi med at vi her får høre hva folk visste i den nærmeste kretsen omkring Maria, gjennom det hun selv har fortalt, får de en menneskelig dimensjon; de får et varmt, personlig preg som vi ellers lett kan miste. Selvsagt inneholder de dyp teologi. De handler om det største mysteriet i verdenshistorien: at Gud trådte inn i vår verden og ble menneske, slik at Marias førstefødte virkelig var Guds Sønn. Men dette er fortalt på en måte som speiler Marias umiddelbare opplevelse. Hun oppfattet engelens budskap slik som en jødisk jente ville forstå det. Hennes sønn skulle sitte på Davids trone. Han skulle regjere over Jakobs hus, altså over Israel. Det lå fremdeles utenfor synskretsen at det var tale om et nytt Israel som skulle omfatte alle folkeslag. Det lå skjult i en ukjent framtid. Det er et tegn på at vi ikke har med en kristen legende å gjøre. Det ville vært annerledes dersom noen hadde formet disse tankene en eller to generasjoner senere. Men allerede Maria forsto at hun skulle bli mor til en Messias som var noe mer enn hennes samtidige ventet seg. Hans velde skulle vare til alle tider.
Vi bør legge merke til hvor klart det sier at det er en sammenheng mellom Jesu overnaturlige fødsel og hemmeligheten med hans person. Fordi at han som menneske ble til på denne måten, skulle han være hellig og kalles Guds Sønn. Sier vi at inkarnasjonens ”hvordan” ikke spiller noen rolle, er det ikke Det nye testamentes måte å se saken på. Det er også verdt å legge merke til Marias reaksjon. Hun bøyer seg ydmykt og går inn i den oppgaven hun har fått. Det kan ikke ha vært helt enkelt. Hun kunne blitt anklaget for ekteskapsbrudd, og det var alvorlig. Men det framgår av bildet av henne at hun stolte fullt og helt på at Gud tok ansvaret for det som nå skulle skje. For ham var ingenting umulig.